onsdag 20. januar 2010

Tomt i sentrale deler av nordskogen klar til gjenbruk. Frisk luft, landlige omgivelser.

Da var vårt halvårbaserte prosjekt tilendes kommet, i god stil med stor suksess. Det har vert et givende semester hvor vi virkelig har lært oss å sette pris på termostatens og tørkemuligheters luksus. Det vil si, vi har jo hatt alt dette, vi har bare måttet "avtale" på forhånd hver gang vi har hatt behov for for eksempel klestørk... Med unntak av et kortere sykeopphold innendørs har vi sovet ute i vind, regn, storm, lyn og torden og kulde nå på vinteren.

Når vi nå evaluerer oss selv etter oppholdet i Nordskogen, våger jeg å påstå at vi ikke i større grad er forandret som personer. Eller, i mindre grad har jo vårt forhold til edderkopper og mus blitt noe mer avslappet, da disse har levd i et nært sagt symbiotisk forhold med oss (hvertfall frem til en av musene tok bolig i bilen min og kverka ullgenseren (se et av bildene, blå ullgenser). Allikevel, om man skal peke på noe kan det være vår opplevelse om at vi ikke trenger så usannsynlig mye ting. For egen del endte jeg (odd) opp med å kjøre hjem et lass "nødvendigheter" i oktober. Jeg kan ikke helt svare for Jørgen i dette avsnittet, men "han e seg sjøl lige" etter min mening, å heller ikkje Kari (Jørgens forlovede) har kontaket meg med motstridende beskjed.

Om dere kjære lesere, ser på det første innlegget vi publiserte herunder i respektive blogg, vil dere legge merke til at det var langt ifra alle fagre ideer som ble satt ut i livet. Vi har for eksempel ikke hatt behov for noen annen do enn ei svær furu (den som vokser raskest til våren i hele Nordskogen, Jørgen tipper den vil være statistisk signifikant forskjellig fra andre furutrær). Det er med andre ord ikke utrygt å labbe runt i skogen selv etter et halvt år beboelse. Ikke gikk vi til anskaffelse av brønn heller. Dette skyldest i første rekke geologiske forhold (fjellgrunn), da vi ved alternativ lokalisering av bosted kunne ordnet vannuttak i løsmassene. På den andre siden fikk vi da ordnet oss med innlagt vann på et vis, og sofamodifisering og toyota lenestoler gav en form for sitteluksus.

Hva nå spør sikkert mange? Går det an å flytte inn til en normal tilværelse med fire vegger og tak etter et så tøft og mandig halvår som dette? Vel, ja. Det er akkurat det vi intenderer å gjøre. Jørgen er atter en gang innlemmet i den Pentagonske organisme, mens jeg selv har søkt opphold på Heimen (Ås kristne studentlags kollektiv i Utveien). På respektive steder fortsetter vi våre studier ved UMB, og er etter all sannsynlighet å treffe fra januar måned i Ås-traktene.

Til sist gjenstår da å takke alle som har bidratt med mat til oss to som ikke har hatt ordentlig matlagemulighet, takk for utlån av vaskemaskin og tørkestativ, og ikke minst takk for åpne dører når vi kom på besøk selv om det kan ha gått hardt ut over kaffi-reservene. Nå nermer blogginnlegget seg slutten, og med det vil vi takke alle dere følgere for givende kommentarer, oppmuntringer og herlige ansiktsuttrykk da dere først hørte om denne bragden vi utførte. Det er forresten mulig Jørgen slenger på et lite notat etter hvert, men eg føle eg har fått sagt mitt i denne omgang.

Takk for følget :)