Tomt i sentrale deler av nordskogen klar til gjenbruk. Frisk luft, landlige omgivelser.

Da var vårt halvårbaserte prosjekt tilendes kommet, i god stil med stor suksess. Det har vert et givende semester hvor vi virkelig har lært oss å sette pris på termostatens og tørkemuligheters luksus. Det vil si, vi har jo hatt alt dette, vi har bare måttet "avtale" på forhånd hver gang vi har hatt behov for for eksempel klestørk... Med unntak av et kortere sykeopphold innendørs har vi sovet ute i vind, regn, storm, lyn og torden og kulde nå på vinteren.

Når vi nå evaluerer oss selv etter oppholdet i Nordskogen, våger jeg å påstå at vi ikke i større grad er forandret som personer. Eller, i mindre grad har jo vårt forhold til edderkopper og mus blitt noe mer avslappet, da disse har levd i et nært sagt symbiotisk forhold med oss (hvertfall frem til en av musene tok bolig i bilen min og kverka ullgenseren (se et av bildene, blå ullgenser). Allikevel, om man skal peke på noe kan det være vår opplevelse om at vi ikke trenger så usannsynlig mye ting. For egen del endte jeg (odd) opp med å kjøre hjem et lass "nødvendigheter" i oktober. Jeg kan ikke helt svare for Jørgen i dette avsnittet, men "han e seg sjøl lige" etter min mening, å heller ikkje Kari (Jørgens forlovede) har kontaket meg med motstridende beskjed.

Om dere kjære lesere, ser på det første innlegget vi publiserte herunder i respektive blogg, vil dere legge merke til at det var langt ifra alle fagre ideer som ble satt ut i livet. Vi har for eksempel ikke hatt behov for noen annen do enn ei svær furu (den som vokser raskest til våren i hele Nordskogen, Jørgen tipper den vil være statistisk signifikant forskjellig fra andre furutrær). Det er med andre ord ikke utrygt å labbe runt i skogen selv etter et halvt år beboelse. Ikke gikk vi til anskaffelse av brønn heller. Dette skyldest i første rekke geologiske forhold (fjellgrunn), da vi ved alternativ lokalisering av bosted kunne ordnet vannuttak i løsmassene. På den andre siden fikk vi da ordnet oss med innlagt vann på et vis, og sofamodifisering og toyota lenestoler gav en form for sitteluksus.

Hva nå spør sikkert mange? Går det an å flytte inn til en normal tilværelse med fire vegger og tak etter et så tøft og mandig halvår som dette? Vel, ja. Det er akkurat det vi intenderer å gjøre. Jørgen er atter en gang innlemmet i den Pentagonske organisme, mens jeg selv har søkt opphold på Heimen (Ås kristne studentlags kollektiv i Utveien). På respektive steder fortsetter vi våre studier ved UMB, og er etter all sannsynlighet å treffe fra januar måned i Ås-traktene.

Til sist gjenstår da å takke alle som har bidratt med mat til oss to som ikke har hatt ordentlig matlagemulighet, takk for utlån av vaskemaskin og tørkestativ, og ikke minst takk for åpne dører når vi kom på besøk selv om det kan ha gått hardt ut over kaffi-reservene. Nå nermer blogginnlegget seg slutten, og med det vil vi takke alle dere følgere for givende kommentarer, oppmuntringer og herlige ansiktsuttrykk da dere først hørte om denne bragden vi utførte. Det er forresten mulig Jørgen slenger på et lite notat etter hvert, men eg føle eg har fått sagt mitt i denne omgang.

Takk for følget :)

Gutta som lekte med ilden

2 hobbypyromaner + eksamenstid + respektabelt utvalg av brennbare kjemikalier + fotoapparat som tar bilder kjapt = humor og god stemning :)

Enjoy!!




PS: Ingen mus ble skadet under fotograferingen.

Edit: Meg å jørgen tar det såklart for gitt at ingen under 18 leser bloggen og føler seg inspirert til lignende events hjemme. Men om så er tilfelle, bruk vanlig lampeolje til flammeblåsing, og ikke svelg. Rødsprit gir magasjau og brennende kroppsdeler ved det minste søl. Rødsprit fungerer derimot utmerket til å få fyr på fingrer, som vist på bilder.

Mice, mice baby! Too cold, too cold!

Her kommer vintern, den kalde fine tida da musa trekker "innomhus" og nyter godt av kroppsvarmen til vokterne av Nordskogen. Deres sosialiseringsform med oss beskrives best som parasittisk, og går etter hvert ut over vår allmennstillstand. De stjeler grandis som etter alle kunstens regler er opphengt i Jens (Jørgen: Kan vi kalle stumtjeneren for Jens?). Vi er lettere vonbrotne, da det var store muligheter for at nevnte grandis skulle varmes til frokost (tidlig lunsj). Jeg frister også å beskylde musene for å forårsake de lange morgenene, da de lager tidenes leven i vedstabelen og komodene om nettene... Uansett. Nå er musevisa slutt, vi går til aksjon!

Ei felle som virker fint er å legge 2 påsmurte brødskiver inni en plastbrødpose. Utenpå her trer man så en papirpose som knitrer. Siden gnagerene med tiden har blitt noe tamme, funker det excellent å legge posefellen på nattbordet ved hodeputa. Greia er at de lager ganske små inngangshull i posene, og det tar litt tid før de finner ut igjen gjennom begge hullene, særlig når de blir stressa. Altså, når det så har raslet en stund er det bare å plukke posen opp, og gnure den alt du kan mellom henda. 1-2 minutter over intens åpen flamme og server til Jørgen (han seie ja te alt i trøtt tilstand: "Åh, okai... Takk Ådd!").




Men serriøst. Nå har det begynnt å snø ute. Heldigvis har Jørgen satt opp et fortelt a'la campingvogn-addon. Detta reduserte den teoretiske oppholdstiden på lufta i teltet meget drastisk, så nå er det stabil god lunk i teltet også etter at ovnen slutter å rødgløde. Jørgen hadde forresten også et lite tilfelle av pipebrann, da pipa begynte å lyse midt på natta i helga som var. Litt festlig syns eg, da eg fekk meldinga i firetida om natta mens eg va på ÅSSG-speidertur (det var nesten VM i vedfyring i speiderhytta, vaaaaarmt!). Det spekulerast i om branntilløpet kan skuldast fyring med rå ved og utilstrekkelig lufttilførsel, og påfølgende lagvis akkumulering av uforbrent materiale i pipa. Merk; dette er en hypotese vi ikke nødvendigvis går inn for å etterprøve. Dog er der en risiko at det skjer læll.

Ellers kan det nevnes at både jeg og Jørgen har sett en større økning i antall timer tilbragt på lesesal. For mitt (Odds) vedkommende har dette noe med at jeg endelig faktisk har fått lesesalsplass. (Faktisk et helt "kontor" med tilgang på kjøkken og dusj og bra folk i gangen rett utenfor! SUS SCROFA ftw!) For Jørgen sin del skuldast dette at han plutselig oppdaga at han ennå ikkje va kommt igang med studiene dette semesteret.

Vi gleder oss til eksamen folkens!

Σ siste uker

Update! (Fram te imorra bli dette et litt kjedelig blogginnlegg uten fantastiske bilder sia eg klarte å elte laptoppen me billeda i moervegen.) Meg å mr. Jørgen e klar over at det e ei stund sia me blogga nuh, men det skuldast fravær av god tid! Mr. Jørgen har hatt besøk av ms. Kari, å va soleis ganske så sosialt utilgjengelig i halvannen veke elle någe sånnt, å i den samme perioden har begge oss hatt (hjemme-)eksamen i Hydrogeologi... Nuvel, excuses... Får heller oppsummere i grove trekk tenke eg (eldste først):

                                  Speidere i aksjon på Doppler-møtet!

Sia sist innlegg, som te ein viss grad handla om jørgens erfaring med gollerot, har det faktisk skjedd ein go del. Me har hatt speidere på besøk! Det e å anbefale, for speidergenet gjørr at speideren alltid etterlate spor av løysningsorientert produktivitet. Som følge av dette har me nå fått konvertert ei solofunction-bed til multifuinction-bed! Speiderene mekket (kun ved hjelp av hampetau å naturmateriale) sofarygg til senga! Konge. I tillegg ordna me og vannvinsj te vannkanna vår, sånn at det nå e enkeltmannsforetak å fylle på vatn. Det e konge med innlagt vatn. Som belønning hadde me mekka et par gryter med fårikål te dei, å tru det eller ei så smakte det fortreffelig. (Festlig notat: Når meg å jørgen skulle ha restemiddag me bakt potet dagen ettepå, hadde jørgen gjort ein litt slett jobb med innpakkinga av poteten, så den ligna mest på aske. Samtidig greide me å koke kålen tørr. Det blei habbis på hjørna påfølgende kveld.)

                                         Jørgen digge fårikålen!

Ellers har me hatt middagsbesøk fra Brekkeveien der me serverte grønnsakssuppe. Plutslig fekk me og lyst på is å kake, så det blei (bil)spurt tebake te brekkeveien for å hente dette (Marianne hadde tilfeldigvis noe liggende som smakte meget godt). Me ser fram te å besøke nevnte kollektiv på mandag for middag :)

Sist helg va me leirledere på bowlingleir i regi av NLM (NLM-leirer ligne ikkje møye på speiderleirer, men det va nå kjekkt læll...) 5-7 klassinger e nokså små, men samtidig ganske artige. Som mr. Jørgen kommenterte:
"Det e litt festligt at de forvente at me vett kor dei har rota bort puta si iløpet av dagen. Det som e ennå morsommere e at me kan gå rett inn på rommet å finne den liggende under senga eller i skapet." Me fremstår med andre ord som allvitende for dei (til ettertanke, me "kule" i vår beste alder kan faktisk ver av enorm betydning som forbilder for småfolket...)

Bilde: Den lekre damen: Odd sovna i bussen. Då må han heilt klart kle seg ut som dame + sminke som straff. Nedenfor: Jørgen i go stil på bowlinga.

Ein aen ting e og det at dei syns det e såååå kult at dei va utenfor rommet klokka 23.30, å følte seg så tøffe når dei hadde sett oss gjennom vinduet på lederrommet uten å bli busted. HAHA suckers! Me e oppe sålenge me vil, når me vil! I tillegg kan me stå opp når me vil (mens dei må opp i henhold til foreldrenes strenge regulativ til hverdagen, mens meg å jørgen sjelden e oppe før 10 i teltet. (Mr. Jørgen forsove seg te forelesing klokka 12 rett som det e, halloen for ein fyr?))

Ein ting te e av særdeles viktighed at nemne:
Geir Tore fiksa ovnsrør til oss! Det vil sei at me har fått stabil varmekilde i teltet, 25 grader pluss 24/7 oh yeah! Den e godt nytta, både av oss menneske å skogens mus å edderkopper. (Igårkveld vurderte eg serriøst å fange no mus å flå dei for pelsens skuld. Tenk, over vinteren hadde eg sikkert fått 1m^2 gulvteppe av musepels? Ellers planlegge me musefelle basert på katapult å bøtte. Designforslag og evt utførelsemottas med takk. (design laget i MS Paint e nok) Me stille me tau å konstruksjonsmaterialet.

Oss takker for oss!

BIO232, anvendt miljømikrobiologi

Då våre planlagte prosjekter i GEO220 og THT281 (sjå søknad i innlegg #1) foreløbig ikkje har vorte realiserte ennå, kjem herved bloggens faglige alibi, for anledningen innan fagfeltet miljø-mikrobiologi.

Bilete under er tatt av ei luftprøve frå teltet.



Agar: Malt
Eksponeringstid: 2 minutt
Inkubasjonstid: 11 dagar
Inkubasjonstemperatur: Sterkt varierende, kan modellerast som T(t) = 6,3 + z x 7,2 x cos(t x pi/12 + 4,2), der

T er temperatur, målt i grader Celsius
x er gangeteikn
t er klokkeslett målt i timar
z er væravhengig, typisk mellom 0,8-1,3

På søndag kom eg tilbake til teltet seint i kveldinga. Med det formål å få i meg litt kveldsmat åpna eg den store matboksen i teltet, og fann posen med gulrøter.
Utan på førehand å ha tent tilstrekkelig med ljoskjelder i teltet, satte eg meg til å knaske i vei på ei gulrot, før eg relativt snart kjende ein guffen, søtlig smak. At gulrøter smakar søtt er sjeldan eit godt teikn.

Eg tok bilete av posen med gulrøter i dagslys, og den såg slik ut.



Aldri, ALDRI, lat vere å oversjå åtvaringar frå luft-prøver som viser tydelig soppvekst i omgivnadane!

Waterfall

Nå har teltet fått eiga vassforsyning. Ein tank, eit tre, ein vask, samt ein hageslange er sett saman. Trykket er bra, men på grunn av ein haug med farlige plaststoffer i slangen smakar vannet heller dårlig. Det er vel neppe sunt heller, så foreløbig er ikkje vasken brukt til næringsmiddel.




Elles fekk me her om dagen hjelp av Anne Guri og Kristian til å snu teltet.



I går fekk me ein fantastisk radio av Bjørg og Håkon. Den hadde solcellepanel og sveiv, rett å slett ideell for ein bustad utan straum:) Tusen takk!

It's on!

Bildet viser nattmat i teltet kl 0200. Det regna kraftig å eg fekk ikkje sove.

Javell, då va me bikka ei uke i telt! (frem til september er "me" bare 1 person) Kan meddele til alle skeptikerene der ute at teltet holder tett, å ikkje tar inn alt vannet som har ramla ner i Ås de siste dagene. I skrivende stund lyner, tordner og regner det kraftig, så det blir ei spennende natt (har til og med overnattingsgjester fra det store utlandet). Med litt optimisme satser jeg på at stålrammene i teltet funker som et slags faraday-bur, men satse igrunn på at Ås kirke tar hovedstøyten. Jørgen er fysikeren av oss to, så det er mulig han kan avkrefte dette.

Gulvet er nesten tørt nå, så det begynner å bli et triveligt sted hvor man kan gå uten sko midt i skogen! For å auke komforten har me gjort flere innkjøp, blant annet 2 stk oljelamper å 1 kommode til alle klærne. Det er en riktig multifunksjonskommode med 3 skuffer som i tillegg har plass til å legge ting på toppen, og rikelig med plass under til å stable alt som tåler edderkopper og biller. I tillegg kommer da også en stor kost fra Felleskjøpet, 1 stk grønnsåpe m/furunålsduft, og zalo til all oppvasken som genereres av pappbestikk (hvor viktig er det ikke å støtte norsk skogdrift i desse krisetider?).

Me har diverre ingen bilder å vise til her og nu, så einaste måten å se kordan me har det er nok å komme på kaffi ein kveld. (Hvis en medbringer en spiselig gave første gang blir dette sett på med stor velvilje, men såklart ingen tvang. Inntil videre må forresten dem som dypper små papirposer med høy ta med eget utstyr, vi stiller med kopp)

Hilsen Odd og Jørgen!